Vet du hva NOx, CO2, HC forkoringene betyr. Det er lett å gå seg vill i disse ulike formene for forurensing fra bilparken vår. Nedenfor kan du derfor lære litt mer om disse formene for forurensning.
Propan er det minst skadelige drivstoff av de fosile brensel. I Norge snakker vi idag stort sett bare om CO2 utlipp som bilparken vår forårsaker. Ikke alle forstår at CO2 ikke er en helsefarlig gass, men en såkalt klimagass. Det er verre med avgasser som NOx, partikler, HC ++ som spessielt dieselbilene slipper ut i stort volum. Disse gassene blir vi faktisk syke av!
(Kilde: Statens Helsetilsyn)
Nitrogendioksid (NO2)
NO2 har betydning for en rekke helseeffekter. Hos sårbare grupper synes NO2 å være involvert i økt hoste og bronkitt, økt mottakelighet for infeksjoner, økt sykelighet generelt og muligens økt dødelighet.
Ved eksponering for høye konsentrasjoner som forekommer i ishockeyhaller etter bruk av defekte ismaskiner, har man observert at personer har blitt syke i flere dager etter eksponeringen.
Mens friske mennesker kan tåle forholdsvis høye konsentrasjoner over kort tid uten at man finner endringer i lungefunksjonen, reagerer astmatikere etter kort tids eksponering med nedsatt lungefunksjon. En samlet analyse viser at kortvarig eksponering for 190 µg/m3 førte til forsterket effekt på luftveiene hos personer med forholdsvis lett astma. Hos normale voksne er den laveste konsentrasjonen der en har funnet tilsvarende effekt betydelig høyere, over 2000 µg/m3.
Nyere forskning viser at NO2 er involvert i en forsterket allergisk respons. Utsettes forsøkspersoner for allergener, slik som pollen fra gress eller bjørk, så vil NO2 forsterke den allergiske reaksjonen. Ved eksponering i en tunnel for 300 µg/m3 eller høyere i en halvtime reagerte forsøkspersonene med sterkere respons når de ble utsatt for allergener 4 timer etter tunneloppholdet.
Svevestøv (partikler med aerodynamisk diameter mindre enn 10 mikrometer (PM10) eller 2,5 mikrometer (PM2,5)
Eksponering for svevestøv er assosiert med en rekke forskjellige uønskede virkninger, blant annet økt forekomst av bihulebetennelse, hoste, bronkitt, sykehusinnleggelse og dødsfall på grunn av luftveis- eller hjerte/karsykdommer. Innleggelser og dødsfall forekommer i spesielt utsatte grupper, som eldre, syke mennesker og småbarn med luftveissykdommer. Det har de siste årene kommet en rekke publikasjoner som viser hvilken betydning partikler har for å utløse eller forverre sykdom hos individer med kroniske luftveislidelser. Nyere studier av PM10 tyder på at eksponering for slike partikler i vanlig uteluft kan være en undervurdert faktor når det gjelder å utløse anfall ved allergiske luftveislidelser. Partikler kan være bærere av allergener og andre stoffer som påvirker betennelsesreaksjoner og eventuelt påvirker allergiutvikling. De kan påvirke cellene de kommer i kontakt med. Finstøv som en mulig faktor for å fremme allergiutvikling og luftveislidelser har fått markert økt oppmerksomhet de siste par årene. Dieseleksospartikler er vist å kunne forsterke en allergireaksjon fremkalt av pollen. Det er usikkert om dette også gjelder for andre partikler.
Tilgjengelig informasjon fra epidemiologiske studier, om virkningen av partikler på
luftveiene, er i all hovedsak basert på partikkelstørrelse. Partiklenes kjemiske og
fysiske egenskaper må også antas å være viktige, men det foreligger praktisk talt ikke data om dette i litteraturen. Dyreforsøk med ulike partikler har vist at partiklene utløser en betennelsesreaksjon, og dette synes å skje med helt inerte partikler. Forsøk på frivillige har vist at også mennesker får en lokal betennelsesreaksjon når partikler kommer ned i lungene.
Langtidsvirkningene av å være utsatt for svevepartikler er i langt mindre grad undersøkt. Undersøkelser av grupper av mennesker over lengre tid tyder på økt forekomst av sykdom og dødsfall, i større grad enn det man finner ved økninger i forurensning over kort tid. I disse undersøkelsene presiseres det at samtidig eksponering for sure partikler kan være viktigste årsak til de observerte effekter. I WHOs (Verdens helseorganisasjon) nye retningslinjer for svevestøv skilles ikke lenger mellom sure partikler og andre partikler. Undersøkelsene kan heller ikke gi svar på hvilke(n) fraksjon partikler som er viktigst for effekten, annet enn at sammenhengen i mange tilfeller er sterkere for PM2,5 enn for PM10.
Nyere studier tilsier at korttidsvariasjoner av PM-eksponeringer er assosiert med helseeffekter, selv ved lave eksponeringsnivåer (mindre enn 100 µg/m3). WHO har vurdert at disse studiene ikke gir grunnlag til å definere en terskel for ingen effekt.
Den kjemiske sammensetningen av PM10 vil variere. De fleste studier er utført på steder hvor forbrenningspartikler dominerer. I norske byer har vi i perioder situasjoner der PM10 hovedsakelig består av mekanisk genererte partikler (vegstøv fra piggdekk). Hvordan disse partiklene korrelerer med sykelighet er mer usikkert. Det finnes imidlertid enkelte studier som tyder på at det ikke er så store forskjeller i sykelighet mellom partikler fra forbrenningsprosesser og andre typer partikler.
Karbonmonoksid (CO)
Gassen binder seg til hemoglobin i røde blodlegemer og påvirker dermed oksygentransporten i blod og oksygentilførsel til vev. Funksjonen i følsomme organer og vev som hjerne og blodårevegger samt blodplater kan dermed påvirkes. Ved tungt arbeid og eksponering for 25 mg/m3 i en time kan andelen hemoglobin i blodet som har bundet CO (COHb%) komme opp i 2%. Personer med hjerte-/karlidelser er svært følsomme overfor CO-påvirkning. Det synes ikke å være påvist helseeffekter hos friske, voksne mennesker ved CO-eksponering som medfører mindre enn 5% COHb i blodet. Imidlertid synes et COHb-nivå fra 2% å kunne ha uheldige virkninger hos syke og sårbare individer, bl.a. hos folk som lider av alvorlige hjerte/karsykdommer.
CO kan i tillegg være en indikator for samlet forekomst av forurensninger fra forbrenningsprosesser. I slike situasjoner kan det være sammenheng mellom helseeffekter og lavere konsentrasjoner av CO enn de som direkte er knyttet til virkningene av CO. Nylig publiserte artikler viser sammenheng mellom CO-nivåer og innleggelse på sykehus for hjerte- og karlidelser. De gjennomsnittlige maksimale CO-nivåene var så lave som 3,5 mg/m3.
Bakkenær ozon (O3)
Ozon er en reaktiv gass som tas opp i organismen ved innånding. Den kan reagere med en rekke forskjellige biologiske komponenter, og dermed forårsake skader i alle deler av luftveiene. Ut fra undersøkelser av befolkningsgrupper og kontrollerte, eksperimentelle undersøkelser på frivillige er følgende helseeffekter av ozon påvist hos mennesker:
Sykdommer i luftveiene som medfører besøk hos lege/ på sykehus
Dødelighet
Det er først og fremst akutte effekter av ozon som er studert, men kroniske effekter er også undersøkt uten at entydige resultater har fremkommet. I studier foretatt med barn og ungdom på sommerleir er det vist akutte effekter på lungefunksjon ved ozonnivåer under eller rundt 240 µg/m3. Resultater tyder på at antall sykehusbesøk for astma og andre luftveisproblemer også kan øke ved ozonnivåer under 240 µg/m3.
Hydrokarbonet Benzen (C6H6)
Benzen er et hydrokarbon som finnes naturlig i olje. Benzeneksponering skjer nesten utelukkende gjennom innånding, og luftforurensning fra veitrafikk har, nest etter tobakksrøyk, størst betydning i denne sammenheng. Ved de konsentrasjoner av benzen man eksponeres for fra trafikk og tobakk, kan benzen være kreftframkallende.
Benzen kan akkumuleres i fettvev. Ved høyere konsentrasjoner (16 mg/m3) er det også påvist sammenheng mellom benzeneksponering og undertrykking av immunforsvaret.
WHO anbefaler ikke noen grenseverdi for benzen, men tallfester i stedet dødsrisikoen for kreft ved livslang eksponering til å være at 6 personer i en befolkning på en million vil dø når de eksponeres for en livstids benzenkonsentrasjon på 1 µg/m3.
Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner (PAH)
PAH er en stor gruppe organiske forbindelser som dannes ved ufullsetendig forbrenning av organisk materiale. PAH forekommer i miljøet som utslipp fra industri, forbrenningsprosesser og biltrafikk. PAH har ikke akutte helseeffekter ved de konsentrasjoner som er aktuelle nå.
Epidemologiske studier har vist at det finnes sammenheng mellom yrkesmessig eksponering fra PAH via hud eller lunger og kreft. Det er ikke vist i epidemologiske studier at PAH i maten medfører kreftrisiko hos mennesker. Inhalasjon av PAH synest å utgjøre en større risiko hos mennesker enn ved inntak gjennom munnen, særlig ved inhalasjon av PAH bundet til forbrenningspartikler.
Svoveldioksid (SO2)
På de stedene SO2 kan utgjøre en helserisiko skyldes dette prosessindustri. En økning i SO2 - nivået vil også kunne observeres dersom bruk av olje og ved til oppvarming øker. Diesel inneholder også mer svovel enn bensin.
Svoveldioksid virker lokalirriterende og kan forårsake betennelsesreaksjoner i luftveiene og kan bidra til kroniske betennelseslidelser.
Bly (Pb)
Blynivåene i uteluft har blitt vesentlig redusert de senere år. Dette skyldes en gradvis reduksjon av blytilsetningen i bensin og økt bruk av blyfri bensin. Bly har ikke akutte helseeffekter ved de konsentrasjoner som er aktuelle i dag.
Bly er et meget giftig tungmetall og akkumuleres i kroppen. Barn og fostre er spesilet sensitive for blyeksponering. Bly virker på en lang rekke organer, bl.a. nervesystemet, nyrene og bloddannelse. Hos barn har det vist seg at kontinuerlig eksponering, selv ved lave konsentrasjoner, kan gi adferdsproblemer og dårlig læring.
Nitrogenmonoksid (NO)
Helseeffekter av No vil bare forekomme ved svært høye konsentrasjoner. Slike konsentrasjoner er bare aktuelle på avgrensede områder som tunneler.
Nitrogenmonoksid er enda mer vannløselig enn nitrogendioksid, og trenger derfor lettere dypt ned i lungene. Begge gassene absorberes fra luftveiene i samme grad. Imidlertid synest det at NO diffunderer raskere gjennom lungevevet og over i blodet. Blodkarutvidelse ser ut til å være den mest følsomme effekten av NO. Det er ikke klart om dette er en skadelig eller gunstig effekt.
En studie har imidlertid vist sammentrekninger av luftrørene ved 20ppm NO og høyere, og dette er en uønsket effekt spesielt hod individer med nedsatt lungefunksjon (asmatikere, eldre). Dette kan utløse alvorlige pusteproblemer.
Dioksiner
Polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og polyklorerte dibenzofuraner kalles vanligvis "dioksiner". Gruppen består av 75 ulike klorerte dioksiner og 135 ulike klorerte furaner, som alle har varierende giftige egenskaper.
Alle naturlige og menneskeskapte termiske prosesser, det vil si forbrenningsprosesser der klor og karbon er tilstede, er mulige dioksinkilder. Branner, industriprosesser og forbrenningsanlegg er eksempler på mulige dioksinkilder. Forbindelsene er giftige, lite biologisk nedbrytbare og akkumuleres i næringskjeden. Dioksinene er stabile forbindelser som løser seg i fett. De hoper seg derfor opp i organismer og i næringskjeden. I luft forekommer dioksinene både som gass og absorbert på partikler. Fra lufta vil dioksinene kunne avsettes på jord, vegetasjon eller følge med nedbøren ned i vann og vassdrag hvor de kan samles opp i sedimentene.
